Omsorg mot slutten

Artikkelen er produsert av Kompetanse Norge

Hun lærer å ta seg av den som trenger omsorg i den siste fasen av livet. Constanse Karin H. Skranefjell studerer palliativ omsorg.

Hun studerer, hun spesialiserer seg, og hun har kapasitet til å engasjere seg i både frivillig arbeid og politikk. Constanse Karin Hansen Skranefjell er en av disse som beviser at hvis du vil ha utrettet noe, skal du spørre dem som ser ut til å ha mer enn nok å gjøre allerede.

Fyller på med kompetanse

– Jeg har fagbrev som omsorgsarbeider og hjelpepleier. Så har jeg videreutdanning innen psykiatri for hjelpepleiere, og de siste årene har jeg studert organisasjon og ledelser. Jeg holder på med en bachelor i det, sier Skranefjell.

Hun kommer fra Kvinesdal og arbeider i hjemmesykepleien i nabokommunen Lyngdal. Dessuten bruker hun muligheten gjennom bransjeprogrammet for kommunal helse- og omsorgssektor. Der arbeider hun med kompetansetilbudet i tverrfaglig palliativ omsorg.

– Jeg studerer mens jeg jobber og er tobarnsmor, sier hun.

– Det er gøy å studere!

Palliativ omsorg – det vil si omsorg som skal lindre, men ikke helbrede. Det er omsorgen du får på det siste stykket, når det ikke lenger er mulig å hjelpe deg med å bli frisk. Rent menneskelig kan det høres ut som en tung oppgave for en hjelpepleier.

– Egentlig er det ganske tungt, men det er også veldig givende. Det er spennende for du har uansett med mennesker å gjøre, ifølge Skranefjell.

Grep sjansen gjennom bransjeprogrammet

Bransjeprogrammet kom hun inn i takket være en e-post fra avdelingslederen sin.

– Hun spurte om noen var interessert. Jeg var den eneste i den avdelingen, men så er det flere fra andre avdelinger, slik at vi er seks som sitter og studerer sammen. Dermed kan vi utveksle erfaringer samtidig som vi har seminarer hver mandag, forteller Skranefjell.

De seks på kurset er forskjellige, alle har forskjellige livserfaringer og alle har forskjellige tanker om studiet. Det hjelper dem å lære av hverandre, og samtidig blir det lettere å diskutere teorikunnskapen og det som kommer frem på seminarene.

Aktiv for livsgleden

For Constanse Karin H. Skranefjell er også den aktive fritiden nyttig når hun skal lære:

– I fritiden holder jeg på med organisasjonen Livsglede for eldre på lokalt nivå, og jeg er også lokalpolitiker i hjemkommunen. Det gjør at jeg kan bruke erfaringen med organisasjonsarbeid når jeg studerer organisasjon og ledelse, forklarer hun.

– Tidligere har jeg jobbet i en annen kommune og vært verneombud og hovedverneombud. der fikk jeg brukt lederkompetansen. Så får jeg bare se hva jeg blir videre, sier hun. Foreløpig trives hun veldig godt i hjemmesykepleien.

– I egen hjemkommunen er det ikke så lett å få jobb. Man skal være glad man får seg en fast jobb, sier hun.

Tøft, men givende

Koronaen har gjort at det ikke har vært mulig å ha fysisk skoleundervisning.

– Det har vært krevede med tanke på kommunikasjonen, men det er givende at vi er så mange som studerer sammen. Dermed holder vi motet oppe når vi må prate til en skjerm. Vi har svært dyktige lærere, og det har vært veldig givende å høre deres erfaring med å jobbe med palliativ omsorg, forteller hun.

Hun har også opplevelser og erfaringer med palliativ omsorg, selv om hun ikke har spesialisert seg på feltet.

– Det å jobbe med mennesker i den siste fasen i livet er veldig givende, men samtidig svært tøft. Vi skal gi dem den omsorgen de har krav på, og ikke minst ivareta de pårørende. De pårørende er kjempeviktig i palliativ omsorg, slår Constanse Karin H. Skranefjell fast.