Artikkelen er produsert av Kompetanse Norge

Hun lærer å ta seg av den som trenger omsorg i den siste fasen av livet. Constanse Karin H. Skranefjell studerer palliativ omsorg.

Hun studerer, hun spesialiserer seg, og hun har kapasitet til å engasjere seg i både frivillig arbeid og politikk. Constanse Karin Hansen Skranefjell er en av disse som beviser at hvis du vil ha utrettet noe, skal du spørre dem som ser ut til å ha mer enn nok å gjøre allerede.

Fyller på med kompetanse

– Jeg har fagbrev som omsorgsarbeider og hjelpepleier. Så har jeg videreutdanning innen psykiatri for hjelpepleiere, og de siste årene har jeg studert organisasjon og ledelser. Jeg holder på med en bachelor i det, sier Skranefjell.

Hun kommer fra Kvinesdal og arbeider i hjemmesykepleien i nabokommunen Lyngdal. Dessuten bruker hun muligheten gjennom bransjeprogrammet for kommunal helse- og omsorgssektor. Der arbeider hun med kompetansetilbudet i tverrfaglig palliativ omsorg.

– Jeg studerer mens jeg jobber og er tobarnsmor, sier hun.

– Det er gøy å studere!

Palliativ omsorg – det vil si omsorg som skal lindre, men ikke helbrede. Det er omsorgen du får på det siste stykket, når det ikke lenger er mulig å hjelpe deg med å bli frisk. Rent menneskelig kan det høres ut som en tung oppgave for en hjelpepleier.

– Egentlig er det ganske tungt, men det er også veldig givende. Det er spennende for du har uansett med mennesker å gjøre, ifølge Skranefjell.

Grep sjansen gjennom bransjeprogrammet

Bransjeprogrammet kom hun inn i takket være en e-post fra avdelingslederen sin.

– Hun spurte om noen var interessert. Jeg var den eneste i den avdelingen, men så er det flere fra andre avdelinger, slik at vi er seks som sitter og studerer sammen. Dermed kan vi utveksle erfaringer samtidig som vi har seminarer hver mandag, forteller Skranefjell.

De seks på kurset er forskjellige, alle har forskjellige livserfaringer og alle har forskjellige tanker om studiet. Det hjelper dem å lære av hverandre, og samtidig blir det lettere å diskutere teorikunnskapen og det som kommer frem på seminarene.

Aktiv for livsgleden

For Constanse Karin H. Skranefjell er også den aktive fritiden nyttig når hun skal lære:

– I fritiden holder jeg på med organisasjonen Livsglede for eldre på lokalt nivå, og jeg er også lokalpolitiker i hjemkommunen. Det gjør at jeg kan bruke erfaringen med organisasjonsarbeid når jeg studerer organisasjon og ledelse, forklarer hun.

– Tidligere har jeg jobbet i en annen kommune og vært verneombud og hovedverneombud. der fikk jeg brukt lederkompetansen. Så får jeg bare se hva jeg blir videre, sier hun. Foreløpig trives hun veldig godt i hjemmesykepleien.

– I egen hjemkommunen er det ikke så lett å få jobb. Man skal være glad man får seg en fast jobb, sier hun.

Tøft, men givende

Koronaen har gjort at det ikke har vært mulig å ha fysisk skoleundervisning.

– Det har vært krevede med tanke på kommunikasjonen, men det er givende at vi er så mange som studerer sammen. Dermed holder vi motet oppe når vi må prate til en skjerm. Vi har svært dyktige lærere, og det har vært veldig givende å høre deres erfaring med å jobbe med palliativ omsorg, forteller hun.

Hun har også opplevelser og erfaringer med palliativ omsorg, selv om hun ikke har spesialisert seg på feltet.

– Det å jobbe med mennesker i den siste fasen i livet er veldig givende, men samtidig svært tøft. Vi skal gi dem den omsorgen de har krav på, og ikke minst ivareta de pårørende. De pårørende er kjempeviktig i palliativ omsorg, slår Constanse Karin H. Skranefjell fast.

Artikkelen er produsert av VOFO – Voksenopplæringsforbundet.

Studieforbundene Folkeuniversitetet og AOF Fagskolen på Vestlandet samarbeider tett med kommuner og regionalt næringsliv for å framskaffe lokale tilbud om etterutdanning og lukke kompetansegap i arbeidslivet.

I Dalane-regionen med Eigersund kommune i spissen er utdanningsprogrammer i gang på høyere nivå både for administrative ledere og helsefagarbeidere. Også i Hardanger tilbyr Folkeuniversitetet etterutdanning på universitetsnivå for ledere og mellomledere i regionen denne høsten. Kort tid etter kunngjøringen hadde åtte kandidater meldt seg på et ettårig studieløp i Arbeidslivspsykologi. Siden studietilbudet ble satt opp første gang, har flere hundre ansatte i kommuner og næringsliv på Vestlandet gjennomført studieprogrammet.

Satsing i Eigersund
I Dalane sør for Stavanger har omkring 60 kandidater tatt etterutdanning ved siden av full jobb i perioden 2018-20. Folkeuniversitetet har gjennomført tre runder med utdanningsprogrammet Arbeidspsykologi i regionen, og nærmere 30 ansatte i Eigersund kommune deltok i første runde.

– Vi tar sikte på å framstå som en attraktiv arbeidsgiver med gjennomføringskraft. Derfor prioriterer vi kompetanseutvikling for kommunens ansatte, og derfor er det viktig at vi har tilbud om relevant høyere utdanning lokalt, uttaler kommunalsjef for organisasjon og læring Arild Sandstøl i Eigersund kommune.

Kommunen har flere utdanningstiltak i gang for sine ansatte både innen ledelse og faglig kompetanseutvikling.

Professor Stig Berge Matthiesen BI tv, Tone Larsen, AOF, kommunalsjef Arild Sandstøl, Eigersund kommune.

Spesialisering i helsefag
Etter et møte med AOF Fagskolen i desember sammen med kommunene i Dalane, er et spesialiseringsløp for helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmetjeneste allerede i gang. I første omgang ønsket kommunen å prioritere fagområdet kroniske sykdommer. 27 helsefagarbeidere er i gang med opplæringen som foregår i et trekantsamarbeid mellom kommunen, Dalane Utdanningssenter og AOF Fagskolen. Påkrevet praksis under opplæringen foregår på kandidatenes egen arbeidsplass.

– Vi har et fantastisk samarbeid med Eigersund kommune og Utdanningssenteret, og har mange svært ivrige studenter takket være godt rekrutteringsarbeid fra dem, forteller Kompetanserådgiver Tone Larsen i AOF Fagskolen.

– Alle lærerne er rekruttert fra helsesektoren lokalt, har fått opplæring i å undervise på fagskolen og får veiledning fra oss. De er sterke fagfolk med opp mot 20 års erfaring fra sektoren. Noen har tidligere vært tilknyttet fagopplæringen på Dalane videregående skole. Det er viktig kompetanse i et svært praksisnært etterutdanningstilbud, påpeker hun.

– Nå har lærerne også fått opplæring i å bruke Teams slik at vi kan fortsette studietilbudet digitalt tross Korona, tilføyer hun.

Krav om faglig kvalitet
Studietilsynsforskriften fra NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen stiller strenge kvalitetskrav når studieorganisasjonene tilbyr høyere etterutdanning lokalt i samarbeid med universiteter og høgskoler. Det er derfor et løft og en stor forpliktelse for Folkeuniversitetet å utvikle studietilbud på universitetsnivå.

– Hvis voksne folk skal ha lyst til å ta etterutdanning ved siden av jobb, må studiene ha høy kvalitet. Vi er avhengige av å utvikle studiekonsepter som fungerer i praksis for kandidatene, og som møter faglige kvalitetskrav fra NOKUT. Derfor har vi engasjert noen av de beste fagfolkene i landet til dette studieløpet med professorene Stig B. Matthiesen fra UiB og Ståle Einarsen fra BI Bergen i spissen, forteller salgssjef Reidar Brandsberg i Folkeuniversitetet Vestlandet.

De fleste foreleserne på studiet i Arbeidspsykologi er tilsatt på Universitetet i Bergen og på BI i Bergen.

– Universitetet tillater at studentene kan gå opp til eksamen som privatister. Dermed oppfyller vi kravene og får dette til. Kandidatene må reise til Bergen for å ta eksamen, men alle forelesningene foregår på dags- og helgesamlinger lokalt, opplyser han.

Tilbudet gir 30 studiepoeng, og dersom mange nok kandidater melder seg på, planlegger Folkeuniversitetet å følge opp med studier i personal- og motivasjonspsykologi som begge gir 15 studiepoeng. – Dermed kan ledere i Hardanger ta inntil 60 studiepoeng på universitetsnivå der de bor og mens de er i jobb.

Mange studenter tar dette programmet som del av sin universitetsutdannelse. Brandsberg mener at studietilbudet er svært godt egnet også for folk med noen år i arbeidslivet. – Da har de høstet arbeids- og livserfaring som verdifull ballast for denne etterutdanninga, sier han.

Regional kompetansepolitikk med lokal forankring
De nye fylkene har fått større ansvar for regional kompetansepolitikk. Flere av studieforbundene har rik erfaring og et godt utgangspunkt for å bidra til regionalt tilpasset kompetanseutvikling.

AOF Fagskolen på Vestlandet holder årlige møter med kommunene i fylket for å avdekke og diskutere kompetansebehov og opplæringstilbud for kommunene. Særlig er fagområder i helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren etterspurt.

Folkeuniversitetet på Vestlandet har mange års erfaring fra samarbeid med kommunalt og regionalt arbeidsliv for å oppfylle kompetansebehov i arbeidslivet. Ofte går næringshager, industriklynger og kommuner sammen for å sikre grunnlaget for å utvikle og tilby etterutdanning på høyere nivå.

– Det er en stor forpliktelse for oss å utvikle og tilby universitetsstudier lokalt. Forankring hos arbeidsgiverne i kommuner og industri er en viktig forutsetning og en vesentlig forklaring på den suksessen vi har hatt med dette tilbudet, sier Brandsberg. – Alle trenger faglig påfyll gjennom arbeidslivet sitt, men sentraliseringen vi ser dag gir oss flere utfordringer på veien til å få det til der folk bor. Derfor er samarbeidet med lokale rådmannsgrupper og næringslivets organisasjoner uvurderlig, fastslår han.

– Eksemplene fra Vestland viser betydningen av studieforbundene som unik drivkraft for desentralisert og fleksibel opplæring drevet fram av folks og bedrifters behov. Slike tilbud blir enda viktigere når folk og bedrifter nå må omstille seg i kjølvannet av koronakrisen, sier generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet Rune Foshaug.

AOF Vestlandet/AOF Fagskolen har fått godkjent et nytt fagskoletilbud, Effektiviserings- og forbedringsledelse – 60 studiepoeng.

Utdanningen er utarbeidet i nært samspill med lokalt næringsliv. Både Hydro aluminium Karmøy Metallverk og Aibel AS har vært involvert i utviklingen.

Utdanningen er utviklet for fagarbeidere og andre som ønsker å tilegne seg formell kompetanse i å lede og ha roller i effektiviserings- og forbedringsprosjekter i virksomheter.
Dagens og morgendagens utfordringer i arbeidslivet innebærer behov for nytenkning, kunnskap og kompetanse. Utdanningen vektlegger tema innen ledelse og økonomi, prosjekt- og kvalitetsledelse, kommunikasjon og omdømme i endring, og lærende organisasjoner, produksjonsstyring og verdikjede. Dette er en nødvendig kompetanse i møte med utfordringer i forhold til konkurransekraft i et framtidig arbeidsmarked.

Helse- og omsorgssektoren har stadig behov for ny og fremtidsrettet kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer. Vi er derfor glade for det nye fagskoletilbudet som vil gi både ansatte og kommune et viktig kompetanseløft.
Siv Anita Lilleskog, utviklings- og ressurssjef i Karmøy kommune

Utdanningen er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i henhold til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Utdanningen starter i Haugesund 12. februar 2020 og vil også bli tilbudt i Stavanger. På sikt også i andre deler av Sør-Vestlandet. Utdanningen er offentlig finansiert. Interesserte kan allerede nå henvende seg til AOF Vestlandet/AOF Fagskolen.

Av: Ole Jørn Borum

Kokkene og de andre ansatte i seksjon for matforsyning i Helse Fonna sørger for at 500 pasienter får riktig kosthold hver eneste dag. Det stiller høye krav til kompetanse.

Det er store variasjoner i hva slags mat de forskjellige pasientene kan spise, forteller seksjonsleder for matforsyning, i Helse Fonna Olav Vikre. Han er ansvarlig for nesten 90 personer som til daglig jobber med meny, produksjonsplaner, varehåndtering, produksjon og distribusjon av mat på sykehusene, og ved de distriktspsykriatiske sentrene (DPS).

– Pasientene har mange ulike diagnoser og behov, og det krever stor variasjon i hva vi skal tilby, sier han.

Varierte team
Helse Fonna prioriterer å tilby næringsriktig kost til både pasienter og til gjestene i kantinene. Helseforetaket har ansatt kokker med fagbrev, både fra institusjon og hotell- og restaurantbransjen, samt andre matfaglige utdanninger.

– Totalt sett serverer vi nok mest vanlig mat, men Helse Fonna skal være en foregangsbedrift når det gjelder å ta kosthold seriøst. Derfor ønsker vi å holde et høyt kompetansenivå på næringsriktig kost, sier Vikre.

Fordyping i ernæring
Kamilla Syversen er kokk ved Haugesund Sykehus og en av syv Helse Fonna-ansatte som har påbegynt Fagskole Ernæring i Pleie- og omsorgstjenester hos AOF Fagskolen. Hun ser på videreutdanningen som en mulighet for faglig fordypning i ernæring.

– Jeg anbefaler kokker å ta denne videreutdanningen. Vi får viktig oppdatering på næringsstoff men jobber også med kommunikasjon, etikk og forholdet til pasienter og brukere, forteller hun.

Diskusjon og bevissthet
Olav Vikre bekrefter at kunnskapen om ernæring øker når kokkene får sett på problematikken utenfra. Det blir mer diskusjon og bevissthet rundt faget, mener han.

Det er viktig at kokkene i Helse Fonna forstår hvilken kost som er optimal for forskjellige diagnoser og sykdomsbilder. Slik kan de være gode fagarbeidere og ernæringsrådgivere for pleie- og behandlingspersonalet .

– Vi har pasienter med et bredt spekter av sykdommer og medisiner. Vi har skadde og nyopererte som ikke kan svelge vanlig mat. Alle skal ivaretas på best mulig måte, sier Kamilla.

Erstatter tidligere utdanningsløp
Utdanning i kostøkonomi som tidligere bidro med kompetanse innen spesialkost og ernæring i institusjoner, er nå nedlagt. AOF Fagskolen har tilpasset sin fagskole innen pleie- og omsorgstjenester til å dekke kompetansebehovet for fagarbeiderne i institusjoner som Helse Fonna.

Av: Ole Jørn Borum

Gunnhild Lavik fra Sauda har jobbet i barnehage hele sitt voksne liv. For to år siden førte interessen for barn med særskilte behov henne til skolebenken hos AOF i Haugesund.

Etter to hektiske år med pendling, barn, familie og jobb avsluttet hun videreutdanningen med toppkarakterer.
– Det har vært noen veldig travle år, men med god hjelp fra familie, jobb og AOF ble det mulig. Jeg måtte ofre en del på veien, men gevinsten har vært mye større enn innsatsen, forteller Gunnhild.

Sist hun satt på skolebenken var da hun tok fagbrevet for 20 år siden, og hun var spent på om hun i det hele tatt ville klare en toårig spesialisering.

– Jeg hadde veldig lyst til å få mer kunnskap om barn med særskilte behov. God hjelp fra familie, tilrettelegging fra arbeidsgiver og ikke minst AOF gjorde at jeg i det minste burde prøve å få det til, forteller Gunnhild.

Hektiske perioder

– I starten vart det tøft, særlig da jeg innså at jeg også måtte finne tid til å lese og å skrive oppgaver mellom samlingene. Jeg måtte derfor i perioder avstå fra sosiale aktiviteter, og det ble mange raske middager. Datteren min spøkte faktisk med at vi var blitt gode sponsorer av Toro-suppe, sier hun lattermildt.

Trodde karakteren var feil

Gunnhild har lese- og skrivevansker, men opplevde at skolen var mer opptatt av innhold enn grammatikk. Dette, sammen med pendlingen, har gjort at hun måtte legge ned mye arbeid og mange timer. Likevel gjennomførte hun med toppkarakterer.

– To A’er, sier hun stolt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare det, og trodde faktisk at de hadde gitt meg feil karakterer. Det gir meg en enorm mestringsfølelse, og kunnskapen jeg har fått har gjort meg mye flinkere i jobben min.

– Nå er jeg mer observant og tar signaler tidligere. Det handler om å tørre å stille de rette spørsmålene tidlig.

Faktisk har spesialiseringen også ført til å bryte andre barrierer. Nå står hun gjerne foran kolleger og deler av sin kunnskap og erfaring.

– Det hadde jeg nok aldri gjort for to-tre år siden, men nå var det faktisk veldig gøy og jeg har også fått forespørsler om å snakke i andre barnehager. Innsatsen jeg har lagt ned i disse årene, har definitivt gitt mye igjen. Både på jobb, hjemme og for meg personlig.

Suksess med åpen dialog

Hun skjønner godt at enkelte kvier seg for å starte på studier i voksen alder, men ber folk om å bare stupe i det.

– AOF er genuint interessert i at folk fullfører studiene. De legger til rette og gjør mye for at du skal få det til. Et godt tips til fremtidige studenter er å føre en åpen dialog, både på jobb, hjemme og opp mot skolen. Da blir det veldig mye enklere å få det til. Hadde jeg ikke hatt folk rundt meg, gode kollegaer og god hjelp fra AOF, så hadde jeg aldri fått dette til, sier Gunnhild.

Av: Ole Jørn Borum

I Kristiansand kommune er kompetanseutvikling et prioritert satsingsområde, og i fjor inngikk kommunen et samarbeid med AOF Fagskolen.

Kompetanseutvikling er et prioritert satsingsområde generelt i Helse- og sosialsektoren. For oss er det behov for kompetanseutvikling på flere felt, blant annet opplæring av faglærte som skal veilede lærlinger, forteller Astrid Færden Gaare, som er rådgiver for Virksomhet Omsorgssentre.

Hun forteller at det tidligere har vært  litt «tilfeldig» opplæring av de som har hatt ansvar for å lære opp lærlingene.

– Det kom fram et behov om å sette opplæringen i system, gi en mer formalisert utdanning. Sykehjem og omsorgsboliger er viktige praksisplasser for lærlinger og vi ønsker at kvaliteten på opplæringen skal være best mulig. Vi ønsker også å forebygge “drop – out”. Et godt læringsmiljø fremmer læring og trygghet, noe som igjen kan bidra til at lærlingene fullfører utdannelsen. Hvordan man blir tatt imot, sett og fulgt opp er viktige faktorer, forteller hun.

Antallet lærlinger i kommunen har frem til nå vært stabilt, men i følge Færden Gaare vil det i årene  fremover bli et økt press på lærlingplasser.

– Derfor er det så viktig å ha god kompetanse på plass på dette området. Utover veiledning av lærlinger er det stadig nyansatte og vikarer som har behov for opplæring. Her får fagarbeiderne som tar denne utdannelsen jevnlig brukt sin kompetanse.

Det blir et økt press på lærlingplasser fremover, mener Astrid Færden Gaarde. Foto: Jacob Johannes Buchard

Inngikk samarbeid med AOF

For å styrke satsingen og samtidig være klare for å ta imot flere lærlinger har kommunen inngått et samarbeid med AOF Fagskolen.

Kristiansand kommune mottok kompetansemidler fra Fylkesmannen til satsing på veiledning. Da AOF Fagskolen kunne tilby denne utdanningen, inngikk kommunen en samarbeidsavtale i 2017.

– Dermed ble vi sikret plasser på fagskolen, og det ble opprettet en kontaktperson fra kommunens side som har fulgt opp kontakten både med skolen og studentene, sier Færden Gaare og skryter av samarbeidet.

– Samarbeidet med AOF Fagskolen har fungert veldig bra! Vår kontaktperson har hatt dialog med lærer, samt besøkt skolen. Det rapporteres om engasjerte og motiverte studenter, og en lærer som inspirerer. Kommunen har også bidratt til utlån av PC-er for de som har behov for det, under opplæringen.

– Studentene har gitt tilbakemelding på at de har lært mere om veiledning, kommunikasjon med andre, lært å stille gode spørsmål og blitt bedre til å følge opp nyansatte. I tillegg lærer de mye av å skrive, men noen synes også at enkelte av bøkene har vært vanskelige.

Hun opplever fagskolen som et nyttig bidrag i fokuset på kompetanseheving og veiledning.

– Det har vært veldig nyttig. Studentene har en forventning til at de skal være en ressurs i avdelingen på dette feltet. Det er derfor viktig at de får brukt kompetansen sin, og at også arbeidsgiver følger opp.

Hun legger til at studieopplegget kan oppleves som nokså omfattende og at det kanskje ikke passer for alle.

– Men det er veldig bra for de som tar det. Fra Virksomhet Omsorgssentre var det 21 som meldte seg på, og totalt 15 som har fortsatt.

Bruker store ressurser

Både kommunen og de ansatte bruker store ressurser på dette. Virksomheten har mange ulike behov for kompetanse, og det kan derfor ikke satses på samme måte hvert år.

– Så selv om vi satser på kompetanseheving ift. veiledning også til neste år, vil ikke dette være vår hovedsatsing. Det er viktig at ansatte som i år har lagt ned mye tid og innsats i dette studietilbudet får brukt sin kompetanse ute i avdelingene fremover – slik at vi får mest mulig igjen for ressursbruken.

Hun mener det er viktig at norske kommuner er flinke til å benytte seg av ulike tilskuddsmidler, for å få mest mulig kvalitet på sine ansatte.

– Det er viktig å følge med og søke om midler fra ulike hold. I tillegg er det viktig med et godt arbeidsmiljø ute i avdelingene, og at fagarbeidere får brukt kompetansen sin slik at de ønsker å bli værende, og kommunene på den måten klarer å beholde kompetansen innad i kommunen.

– Også viktig for kvalitet og rekruttering at det er mulighet for kompetanseheving og videreutdanning, slik som samarbeidet med AOF Fagskolen har bidratt til.