Artikkelen er produsert av Kompetanse Norge

Hun lærer å ta seg av den som trenger omsorg i den siste fasen av livet. Constanse Karin H. Skranefjell studerer palliativ omsorg.

Hun studerer, hun spesialiserer seg, og hun har kapasitet til å engasjere seg i både frivillig arbeid og politikk. Constanse Karin Hansen Skranefjell er en av disse som beviser at hvis du vil ha utrettet noe, skal du spørre dem som ser ut til å ha mer enn nok å gjøre allerede.

Fyller på med kompetanse

– Jeg har fagbrev som omsorgsarbeider og hjelpepleier. Så har jeg videreutdanning innen psykiatri for hjelpepleiere, og de siste årene har jeg studert organisasjon og ledelser. Jeg holder på med en bachelor i det, sier Skranefjell.

Hun kommer fra Kvinesdal og arbeider i hjemmesykepleien i nabokommunen Lyngdal. Dessuten bruker hun muligheten gjennom bransjeprogrammet for kommunal helse- og omsorgssektor. Der arbeider hun med kompetansetilbudet i tverrfaglig palliativ omsorg.

– Jeg studerer mens jeg jobber og er tobarnsmor, sier hun.

– Det er gøy å studere!

Palliativ omsorg – det vil si omsorg som skal lindre, men ikke helbrede. Det er omsorgen du får på det siste stykket, når det ikke lenger er mulig å hjelpe deg med å bli frisk. Rent menneskelig kan det høres ut som en tung oppgave for en hjelpepleier.

– Egentlig er det ganske tungt, men det er også veldig givende. Det er spennende for du har uansett med mennesker å gjøre, ifølge Skranefjell.

Grep sjansen gjennom bransjeprogrammet

Bransjeprogrammet kom hun inn i takket være en e-post fra avdelingslederen sin.

– Hun spurte om noen var interessert. Jeg var den eneste i den avdelingen, men så er det flere fra andre avdelinger, slik at vi er seks som sitter og studerer sammen. Dermed kan vi utveksle erfaringer samtidig som vi har seminarer hver mandag, forteller Skranefjell.

De seks på kurset er forskjellige, alle har forskjellige livserfaringer og alle har forskjellige tanker om studiet. Det hjelper dem å lære av hverandre, og samtidig blir det lettere å diskutere teorikunnskapen og det som kommer frem på seminarene.

Aktiv for livsgleden

For Constanse Karin H. Skranefjell er også den aktive fritiden nyttig når hun skal lære:

– I fritiden holder jeg på med organisasjonen Livsglede for eldre på lokalt nivå, og jeg er også lokalpolitiker i hjemkommunen. Det gjør at jeg kan bruke erfaringen med organisasjonsarbeid når jeg studerer organisasjon og ledelse, forklarer hun.

– Tidligere har jeg jobbet i en annen kommune og vært verneombud og hovedverneombud. der fikk jeg brukt lederkompetansen. Så får jeg bare se hva jeg blir videre, sier hun. Foreløpig trives hun veldig godt i hjemmesykepleien.

– I egen hjemkommunen er det ikke så lett å få jobb. Man skal være glad man får seg en fast jobb, sier hun.

Tøft, men givende

Koronaen har gjort at det ikke har vært mulig å ha fysisk skoleundervisning.

– Det har vært krevede med tanke på kommunikasjonen, men det er givende at vi er så mange som studerer sammen. Dermed holder vi motet oppe når vi må prate til en skjerm. Vi har svært dyktige lærere, og det har vært veldig givende å høre deres erfaring med å jobbe med palliativ omsorg, forteller hun.

Hun har også opplevelser og erfaringer med palliativ omsorg, selv om hun ikke har spesialisert seg på feltet.

– Det å jobbe med mennesker i den siste fasen i livet er veldig givende, men samtidig svært tøft. Vi skal gi dem den omsorgen de har krav på, og ikke minst ivareta de pårørende. De pårørende er kjempeviktig i palliativ omsorg, slår Constanse Karin H. Skranefjell fast.

Av: Ole Jørn Borum

I Kristiansand kommune er kompetanseutvikling et prioritert satsingsområde, og i fjor inngikk kommunen et samarbeid med AOF Fagskolen.

Kompetanseutvikling er et prioritert satsingsområde generelt i Helse- og sosialsektoren. For oss er det behov for kompetanseutvikling på flere felt, blant annet opplæring av faglærte som skal veilede lærlinger, forteller Astrid Færden Gaare, som er rådgiver for Virksomhet Omsorgssentre.

Hun forteller at det tidligere har vært  litt «tilfeldig» opplæring av de som har hatt ansvar for å lære opp lærlingene.

– Det kom fram et behov om å sette opplæringen i system, gi en mer formalisert utdanning. Sykehjem og omsorgsboliger er viktige praksisplasser for lærlinger og vi ønsker at kvaliteten på opplæringen skal være best mulig. Vi ønsker også å forebygge “drop – out”. Et godt læringsmiljø fremmer læring og trygghet, noe som igjen kan bidra til at lærlingene fullfører utdannelsen. Hvordan man blir tatt imot, sett og fulgt opp er viktige faktorer, forteller hun.

Antallet lærlinger i kommunen har frem til nå vært stabilt, men i følge Færden Gaare vil det i årene  fremover bli et økt press på lærlingplasser.

– Derfor er det så viktig å ha god kompetanse på plass på dette området. Utover veiledning av lærlinger er det stadig nyansatte og vikarer som har behov for opplæring. Her får fagarbeiderne som tar denne utdannelsen jevnlig brukt sin kompetanse.

Det blir et økt press på lærlingplasser fremover, mener Astrid Færden Gaarde. Foto: Jacob Johannes Buchard

Inngikk samarbeid med AOF

For å styrke satsingen og samtidig være klare for å ta imot flere lærlinger har kommunen inngått et samarbeid med AOF Fagskolen.

Kristiansand kommune mottok kompetansemidler fra Fylkesmannen til satsing på veiledning. Da AOF Fagskolen kunne tilby denne utdanningen, inngikk kommunen en samarbeidsavtale i 2017.

– Dermed ble vi sikret plasser på fagskolen, og det ble opprettet en kontaktperson fra kommunens side som har fulgt opp kontakten både med skolen og studentene, sier Færden Gaare og skryter av samarbeidet.

– Samarbeidet med AOF Fagskolen har fungert veldig bra! Vår kontaktperson har hatt dialog med lærer, samt besøkt skolen. Det rapporteres om engasjerte og motiverte studenter, og en lærer som inspirerer. Kommunen har også bidratt til utlån av PC-er for de som har behov for det, under opplæringen.

– Studentene har gitt tilbakemelding på at de har lært mere om veiledning, kommunikasjon med andre, lært å stille gode spørsmål og blitt bedre til å følge opp nyansatte. I tillegg lærer de mye av å skrive, men noen synes også at enkelte av bøkene har vært vanskelige.

Hun opplever fagskolen som et nyttig bidrag i fokuset på kompetanseheving og veiledning.

– Det har vært veldig nyttig. Studentene har en forventning til at de skal være en ressurs i avdelingen på dette feltet. Det er derfor viktig at de får brukt kompetansen sin, og at også arbeidsgiver følger opp.

Hun legger til at studieopplegget kan oppleves som nokså omfattende og at det kanskje ikke passer for alle.

– Men det er veldig bra for de som tar det. Fra Virksomhet Omsorgssentre var det 21 som meldte seg på, og totalt 15 som har fortsatt.

Bruker store ressurser

Både kommunen og de ansatte bruker store ressurser på dette. Virksomheten har mange ulike behov for kompetanse, og det kan derfor ikke satses på samme måte hvert år.

– Så selv om vi satser på kompetanseheving ift. veiledning også til neste år, vil ikke dette være vår hovedsatsing. Det er viktig at ansatte som i år har lagt ned mye tid og innsats i dette studietilbudet får brukt sin kompetanse ute i avdelingene fremover – slik at vi får mest mulig igjen for ressursbruken.

Hun mener det er viktig at norske kommuner er flinke til å benytte seg av ulike tilskuddsmidler, for å få mest mulig kvalitet på sine ansatte.

– Det er viktig å følge med og søke om midler fra ulike hold. I tillegg er det viktig med et godt arbeidsmiljø ute i avdelingene, og at fagarbeidere får brukt kompetansen sin slik at de ønsker å bli værende, og kommunene på den måten klarer å beholde kompetansen innad i kommunen.

– Også viktig for kvalitet og rekruttering at det er mulighet for kompetanseheving og videreutdanning, slik som samarbeidet med AOF Fagskolen har bidratt til.