Av: Ole Jørn Borum

Gunnhild Lavik fra Sauda har jobbet i barnehage hele sitt voksne liv. For to år siden førte interessen for barn med særskilte behov henne til skolebenken hos AOF i Haugesund.

Etter to hektiske år med pendling, barn, familie og jobb avsluttet hun videreutdanningen med toppkarakterer.
– Det har vært noen veldig travle år, men med god hjelp fra familie, jobb og AOF ble det mulig. Jeg måtte ofre en del på veien, men gevinsten har vært mye større enn innsatsen, forteller Gunnhild.

Sist hun satt på skolebenken var da hun tok fagbrevet for 20 år siden, og hun var spent på om hun i det hele tatt ville klare en toårig spesialisering.

– Jeg hadde veldig lyst til å få mer kunnskap om barn med særskilte behov. God hjelp fra familie, tilrettelegging fra arbeidsgiver og ikke minst AOF gjorde at jeg i det minste burde prøve å få det til, forteller Gunnhild.

Hektiske perioder

– I starten vart det tøft, særlig da jeg innså at jeg også måtte finne tid til å lese og å skrive oppgaver mellom samlingene. Jeg måtte derfor i perioder avstå fra sosiale aktiviteter, og det ble mange raske middager. Datteren min spøkte faktisk med at vi var blitt gode sponsorer av Toro-suppe, sier hun lattermildt.

Trodde karakteren var feil

Gunnhild har lese- og skrivevansker, men opplevde at skolen var mer opptatt av innhold enn grammatikk. Dette, sammen med pendlingen, har gjort at hun måtte legge ned mye arbeid og mange timer. Likevel gjennomførte hun med toppkarakterer.

– To A’er, sier hun stolt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare det, og trodde faktisk at de hadde gitt meg feil karakterer. Det gir meg en enorm mestringsfølelse, og kunnskapen jeg har fått har gjort meg mye flinkere i jobben min.

– Nå er jeg mer observant og tar signaler tidligere. Det handler om å tørre å stille de rette spørsmålene tidlig.

Faktisk har spesialiseringen også ført til å bryte andre barrierer. Nå står hun gjerne foran kolleger og deler av sin kunnskap og erfaring.

– Det hadde jeg nok aldri gjort for to-tre år siden, men nå var det faktisk veldig gøy og jeg har også fått forespørsler om å snakke i andre barnehager. Innsatsen jeg har lagt ned i disse årene, har definitivt gitt mye igjen. Både på jobb, hjemme og for meg personlig.

Suksess med åpen dialog

Hun skjønner godt at enkelte kvier seg for å starte på studier i voksen alder, men ber folk om å bare stupe i det.

– AOF er genuint interessert i at folk fullfører studiene. De legger til rette og gjør mye for at du skal få det til. Et godt tips til fremtidige studenter er å føre en åpen dialog, både på jobb, hjemme og opp mot skolen. Da blir det veldig mye enklere å få det til. Hadde jeg ikke hatt folk rundt meg, gode kollegaer og god hjelp fra AOF, så hadde jeg aldri fått dette til, sier Gunnhild.

Av: Ole Jørn Borum

Hun var egentlig bare på jakt etter mer fritid. Åtte år senere har Mariann Eriksen Kallevig tatt fagprøven i barne og ungdomsarbeid, og stortrives i barnehagejobben.

Våren har endelig meldt sin ankomst når vi møter Mariann Eriksen Kallevig i solskinnet utenfor barnehagen på Steinsfjellet i Haugesund. Solen skinner, lekene ligger strødd og latteren sitter løst. Mariann har et naturlig godt lag med både barn, foreldre og kolleger, og det er lett å se at hun trives.

– Det er så fargerikt som det kan bli. Jeg er stuptrøtt når jeg kommer hjem, for jeg gir alt mens jeg er på jobb. Det er helt fantastisk å jobbe her, og dagene gir meg så mange fine glimt.

Ønsket normal arbeidstid

Mariann er opptatt, hun deler ut klemmer og vinker farvel til de mange barna som nå skal hjem. Heldigvis har hun noen minutter å avse, og vi setter oss ned på en benk i barnehagen. En liten jente vil gjerne være med på intervjuet, Mariann forklarer at hun straks er tilbake og lover å gi henne en god klem før hun blir hentet.

Mariann Eriksen Kallevig trives på jobb i barnehagen. Foto: Haakon Nordvik

Det føles som om hun har jobbet i barnehage hele livet, men forteller oss at yrkesvalget var ganske tilfeldig. Etter mange år i resturantbransjen og i butikk, ønsket hun egentlig bare å gjøre noe annet.

– Jeg jobbet så mye i ferier, helligdager og helger, og ønsket meg rett og slett mer fritid. For åtte år siden var jeg bare på jakt etter en jobb, da det dukket opp en ledig stilling i en barnehage. Den fikk jeg, og siden har jeg vært her, forteller Eriksen Kallevig.

Etter nærmere fem år i barnehage bestemte hun seg for å ta en ny grunnutdanning.

– Jeg trivdes veldig godt, og fant ut at dette var et yrke jeg virkelig ville være dyktig i. Jeg begynte å ta barne- og ungdomsarbeid som privatist. Hos AOF fikk jeg alt jeg trengte av teori, og i barnehagen fikk jeg tatt praksistiden min. 16. januar i år fikk jeg fagprøven, forteller hun stolt.

Med god grunn. I godt voksen alder kan det føles overveldende å begynne på et utdannelsesløp, spesielt når man ikke har sittet på skolebenken siden videregående.

– Jeg er veldig stolt over meg selv som har klart dette, men opplegget var veldig bra. I tillegg var alle medelevene veldig interessert i faget, vi hadde gode diskusjoner og enkelte kvelder hadde vi ikke lyst til å avslutte.

Studiene har hun altså tatt på kveldstid, og den praktiske erfaringen har hun fått i barnehagen på dagtid.

– Mens det stod på de første årene var det selvsagt veldig travelt. Men jeg fikk fantastisk god støtte og hjelp, og ikke minst var også medelevene veldig ivrige. Når jeg tenker tilbake, så var det knapt fravær i klassen min.

Bare stup i det

Mariann prater om jobben og utdannelsen med stor innlevelse, og gir oss et inntrykk av at dette er noe hvem som helst kan få til.

– Hvis man egentlig synes det er litt skummelt, så er det bare til å stupe i det. Jeg er ikke avansert når det kommer til data, men man får så god hjelp fra både AOF og medelever. I tillegg lærer man mye, og får veldig mye igjen.

I januar i år fikk hun fagprøven, men underveis har hun også tatt en innføring i spesialpedagogikk hos AOF.

– Av og til dukker det opp spennende kurs, og jeg meldte meg på en innføring i spesialpedagogikk. Jeg beviste at jeg kan studere og gjennomføre, og da fikk jeg også lyst til å gape litt høyere, avlsutter hun.

Av: Ole Jørn Borum

Etter nesten 20 år i trygg jobb i klesbransjen valgte Therese Ljusnes Ytterøy å følge drømmen om å jobbe med barn og unge.

Jeg elsket jobben min hos B-Young! Vi hadde fantastiske kollegaer, kjekke kunder og spennende arbeidsoppgaver. Og tryggheten som butikksjef ga meg muligheten til å mestre hverdagen. Det var viktig i den fasen av livet”, sier Therese.

Faglig og personlig utvikling

Etter hvert som barna ble større og mer selvstendige, begynte Therese å føle et økende behov for å utfordre seg selv og følge en drøm som hun hadde båret på lenge.

”Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn og unge. Mine egne barn klarte seg bedre selv, og det ga meg mer overskudd. Da kom også savnet etter å lære noe nytt”, forteller hun.

Familieøkonomien stabiliserte seg, og i 2015 bestemte Therese i samråd med mann og barn å si opp jobben, gå ut av en trygg tilværelse og omskolere seg til barne- og ungdomsarbeider.

Brenner for mestring

Løsningen ble å hoppe i det og sette seg på skolebenken etter 20 års fravær fra bøker og blyantspissere.

”Det er alltid spennende å lære noe nytt, og AOF er fantastisk flinke på oppfølging av voksne som har vært utenfor skoleverket en stund”, sier Therese.

Underveis i utdanningen tok Therese kontakt med Kvalavåg Montessoriskole og fikk være med i undervisningen av barna.

”Det var en fantastisk opplevelse, og jeg falt pladask for deres måte å jobbe med barn på. Jeg fant fort ut at dette er stedet jeg vil jobbe”, forteller hun begeistret. Etter endte studier hos AOF fikk hun en vikarstilling og deretter den faste stillingen som hun hadde drømt om.

Montesorriskolen legger stor vekt på mestring, noe Therese umiddelbart kunne kjenne igjen fra egne erfaringer.

”Jeg brenner for at barn og unge skal få oppleve mestring. Det er et stort privilegium å få jobbe med barn, som på mange måter er blant de mest sårbare i vårt samfunn”, mener hun.

”Dette er en jobb uten filter, ungene er dønn ærlige og stiller krav til deg. Og skal jeg være helt ærlig, så har jeg lært veldig mye om meg selv under utdanningen og i den nye jobben,” sier hun.

Livstidslæring

Therese jobber fremdeles med mennesker, og på enkelte områder kan hun se likhetstrekk mellom å jobbe i skole og butikk.

”Relasjoner mellom mennesker er alltid viktige, og jeg tar med meg inn i skolen mye av det jeg har lært i butikken ”, sier hun.

Therese er glad i å lære nye ting, og i likhet med barna blir hun inspirert av mestringsfølelsen. Derfor han hun startet på kveldskurset ”Spesialpedagogikk for assistenter og fagarbeidere” hos AOF.

”Det er alltid spennende å lære noe nytt, og det det er viktig at vi lærer igjennom hele livet”, avslutter hun.