Mat og ernæring til personer med nedsatt helsetilstand

Denne modulen styrker helsepersonells kompetanse i ernæring for å forebygge sykdommer og fremme helse i pleie- og omsorgstjenester.

Se utdanningstilbudet

Tilbake til Helse og oppvekst

Informasjon

Visste du at kostholdet ditt har en direkte innvirkning på helsen din gjennom hele livet? Et balansert kosthold og regelmessig trening kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2 diabetes. Økt fokus på ernæring hjelper også med å forebygge komplikasjoner og støtte medisinsk behandling.

Kommunene har som mål å forbedre helsevesenet gjennom forebygging og tidlig intervensjon. For å oppnå dette, er det essensielt at helsepersonell har god kompetanse i kosthold og ernæring. Investering i denne kunnskapen kan være nøkkelen til en sunnere fremtid.

Modulen passer for

Modulen gir 5 studiepoeng. For opptak til fagskoleutdanningen Ernæring i pleie- og omsorgstjenester kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider eller fag-/svennebrev innen restaurant- og matfag. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører og helsesekretærer kan også søke.

De med relevant arbeidserfaring innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc. kan også søke.

Opptakskrav og faginnhold

For opptak til fagskolemodulen gjelder samme vilkår som for studieplanen for Ernæring i pleie- og omsorgstjenester, 30 studiepoeng.

For søkere som ikke kvalifiserer til studiepoenggivende opptak, vil det være mulighet for opptak etter individuell avtale. Deltakeren vil ikke kunne oppnå studiepoeng etter gjennomført utdanning.

Formelle opptakskrav:

Fagskoleutdanningen er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Ernæring i pleie- og omsorgstjenester kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider eller fag-/svennebrev innen restaurant- og matfag. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører og helsesekretærer kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptak på bakgrunn av realkompetanse:

Med realkompetanse menes all formell og ikke – formell kompetanse som en person har opparbeidet seg gjennom skolegang, relevant arbeidserfaring og fritid.

Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse, må dokumentere at de har fylt 23 år eller eldre i opptaksåret. I tillegg må søker ha et eller flere av følgende punkter:

Bestått teori innen VG2 Helsearbeiderfaget, VG2 Helseservice eller VG2 Aktivitør
Bestått teori fra et av fagene fra utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag
Kompetanse tilsvarende VG3 Aktivitørfaget, VG3 Helsesekretær eller VG3 Helsearbeiderfaget. Søkere med kompetanse tilsvarende VG3-fagene fra Restaurant og matfag kan også søke.

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc.

Språkkrav til deg som søker om opptak på bakgrunn av realkompetanse

Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere norskferdigheter på minimum B1-nivå i alle delferdigheter.

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve gis betinget opptak

Se opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve – betinget opptak her.

Godskriving eller fritak

Det er mulig for studenten å søke godskriving for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Godskriving av emne

Fritak for deler av utdanningen

Prosedyre ved vurdering av godskriving og fritak

5 studiepoeng

Mat og ernæring til mennesker med nedsatt helsetilstand

1a. Etikk, kommunikasjon og samhandling

1b. Måltidet som sosialt fellesskap

1c. Måltidets betydning for god ernæring

1d. Sammenhengen mellom mat og helse

1e. Fysiologiske endringer hos eldre

1f. Sammenhengen mellom mat, alder og medisiner

1g. Tilberedning og oppbevaring av mat

1h. Hvordan få lyst til å spise – omsorg og motivasjon

1i. Måltid til brukere med nedsatt matlyst

1j. Kulturelle forskjeller på mat

1k. Næringstetthet/kalorier og kvaliteten i mat og matvarer

1l. Forebygging av sykdom og mat som bidrag i tilheling av sykdom

1m. Ernæringsscreening av brukere

1n. Underernæring

Studentene skal i løpet av modulen levere inn 1 oppgave.

Studentene får informasjon om oppgaven tidlig i modulen slik at de har god tid til å forberede arbeidet. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakterskalaen som benyttes er A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Kunnskap:

Studenten

har kunnskap om grunnleggende ernæringslære
har kunnskap om helsefremmede arbeid, forebygging og kost i forhold til ulike sykdommer og tilstander

Ferdigheter:

Studenten

kan anvende sin faglige kunnskap for å imøtekomme behov og utfordringer knyttet til kosthold og ernæring i pleie- og omsorgstjenesten
kan anvende relevant verktøy for kartlegging av ernæringsbehov hos pasienter/brukere i pleie og omsorgstjenester

Generell kompetanse:

Studenten

kan utføre arbeid innen fagfeltet ernæring som bidrar til forebygging av sykdom, helsefremgang og matglede for brukere i pleie- og omsorgstjenesten
har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse for hvilke prinsipper som ligger til grunn når en arbeider ift kost og ernæring i pleie og omsorgstjenester og som kommer til utrykk ved at arbeidet utføres faglig forsvarlig