Finn din vei med AOF Vestlandet-Agder
Kurs og studier
Artikler og sider
Spørsmål om utdanning eller kurs
Spørsmål om påmelding eller søknad
Effektiviserings- og forbedringsledelse
Informasjon
En fagskoleutdanning er allsidig og bred, noe som gir deg mange muligheter uansett hvilken bransje du jobber i eller ønsker å jobbe i. Du får flere bein å stå på, og en unik mulighet til å delta i erfaringsutveksling mellom alle studentene som har erfaring fra ulike bransjer.
Med en fagskoleutdanning i Effektiviserings- og forbedringsledelse får du inngående kjennskap til lederrollen, både innenfor personalledelse og prosjekt- og kvalitetsledelse. En viktig del av en leders ansvar er å sikre at virksomheten har rett kompetanse på rett plass, ha god styring med produksjonen og sikre hele verdikjeden. Kommunikasjon internt ved endringsprosesser, krisekommunikasjon og eksternkommunikasjon mot media er også godt belyst i denne utdanningen.
Til orientering gjør vi oppmerksom på at der er en nivåforskjell mellom fagskoleutdanning og utdanning på høgskole/universitet. I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) er fagskoleutdanninger plassert på nivå 5.1 og 5.2, mens utdanninger på høgskole/universitet er plassert fra nivå 6 (bachelor) og oppover. Det betyr at en fagskoleutdanning ikke kan brukes til å bygge på en utdanning på nivå 6 eller høyere.
Utdanningen passer for
Utdanningen passer for fagarbeidere eller andre som allerede deltar i effektiviserings- og forbedringsprosjekter eller fagarbeidere og andre som berøres av slike prosjekter.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. Eksamensformen framgår i den enkelte studieplanen.
Opptakskrav og faginnhold
Man kan søke om opptak til utdanningen enten på bakgrunn av sin formelle kompetanse eller på bakgrunn av sin realkompetanse.
Opptak på bakgrunn av formell kompetanse
For opptak til fagskolen Effektiviserings- og forbedringsledelse kreves enten fullført videregående opplæring med studiekompetanse eller med yrkeskompetanse og fagbrev. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning for opptak til fagskole Effektiviserings- og forbedringsledelse.
For å kvalifisere til opptak må søker dokumentere:
– vitnemål/kompetansebevis på generell studiekompetanse eller
– vitnemål/kompetansebevis fra videregående yrkesfaglig opplæring og fagbrev
Opptak på bakgrunn av realkompetanse
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.
Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon.
Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester.
Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.
Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:
– dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram eller generell studiekompetanse. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring eller
– dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3- læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring eller
– dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring
Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen alle yrkesområder som er relevant for utdanningen fra både offentlig og privat sektor.
Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.
Språkkrav til deg som søker om opptak på bakgrunn av realkompetanse
Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere norskferdigheter på minimum B1-nivå i alle delferdigheter.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve gis betinget opptak
Se opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve – betinget opptak her.
Godskriving eller fritak
Det er mulig for studenten å søke godskriving for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.
Fritak for deler av utdanningen
Prosedyre ved vurdering av godskriving og fritak
- Emne 1: 14 studiepoeng
- Emne 2: 14 studiepoeng
- Emne 3: 10 studiepoeng
- Emne 4: 14 studiepoeng
- Emne 5: 8 studiepoeng
Totalt: 60 studiepoeng
Emne 1: Ledelse og økonomi
1a. Studieteknikk
1b. Ledelse
1c. Økonomi
2a. HMS
2c. Prosjektledelse
Emne 3: Kommunikasjon og omdømme i endring
3b. Media og eksternkommunikasjon
3d. Endringsprosesser og kommunikasjon
Emne 4: Lærende organisasjoner, produksjonsstyring og verdikjede
4a. Lærende organisasjoner
4b. Produksjonsstyring
4c. Verdikjede (Supply Chain Management)
Emne 5: Fordypning
Emne 1, 2 3 og 4
Arbeidskrav: Innlevering av skriftlig arbeid, individuelt.
Vurderingsform: Det skriftlige arbeidet vurderes etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Det er læringsutbyttet for emnet som skal måles når karakteren for emnet skal gis. Oppgaven vurderes av en sensor.
Emne 5
Arbeidskrav: Innlevering av individuelt skriftlig arbeid
Vurdering: I vurderingen av fordypningsoppgaven skal det legges vekt på overordnede læringsutbyttebeskrivelser. Det gjelder også når karakter på fordypningsoppgaven skal gis. Fordypningsoppgaven vurderes etter skalaen A – F, med A som beste resultat og F som ikke bestått.
Kunnskap:
Kandidaten
- har kunnskap om ulike ledelsesformer og faktorer som påvirker utvikling og prestasjoner i en organisasjon
- har innsikt i betydningen av organisasjonskultur, symboler, ritualer og tradisjoner og hvordan dette påvirker læringen og prestasjonene i organisasjonen
- har kunnskap om faktorer som påvirker bedriftens økonomiske resultat
- har kunnskap om gjeldende HMS-regelverk og hvordan HMS – arbeidet innvirker på bedriftens produksjon
- har kunnskap om prosjektledelse og verktøy for prosjektstyring
- har kunnskap om ulike former for kommunikasjon og kommunikasjonsplattformer
- forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv og har kunnskap om forsynings- og verdikjedetankegang for å oppnå konkurransefortrinn
- kan oppdatere og tilpasse sin yrkesfaglige kunnskap med bakgrunn i ulike teorier og «beste praksis» innenfor effektiviserings- og forbedringsledelse
Ferdigheter:
Kandidaten
- kan anvende sin kunnskap, og kommunisere denne for å kontinuerlig lede og utvikle medarbeidere og egen organisasjon for å oppnå konkurransefortrinn
- kan kartlegge og identifisere mulige områder for effektivisering av drift og forbedringsprosesser
- kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for å iverksette og følge opp tiltak for effektivisering av drift og forbedringsprosesser
- kan kartlegge og identifisere effekten av gjennomførte effektiviserings- og forbedringstiltak
Generell kompetanse:
Kandidaten
- kan bygge relasjoner både internt og på tvers av fag og organisasjon
- kan identifisere, planlegge, beskrive og gjennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak for å oppnå definerte målsettinger
- har utviklet grunnleggende forståelse for betydningen av kontinuerlig å utvikle medarbeidere og egen organisasjon for å oppnå konkurransefortrinn
- har utviklet en etisk grunnholdning i lederrollen
- har forståelse for betydningen av involvering og medbestemmelse i endringsprosesser
- kan utvikle skriftlig og muntlig informasjon som har relevans for yrkesutøvelsen og kan anvende kilder i forbindelse med utarbeidelse av skriftlig arbeid
Komplett litteraturliste over obligatorisk og anbefalt litteratur er tilgjengelig på læringsplattformen.
I tillegg til oppgitt litteratur vil det suppleres med forelesningsnotater og presentasjoner fra undervisningen for å dekke innholdet i studiet.